Testleser

Jeg har fått meg testlesere for manuset mitt. Det kjennes ut som et stort mikrosteg i riktig retning. Samtidig både gleder og gruer jeg meg til å få kritikk. Men jeg vet at manuset bare kan vokse seg bedre dersom jeg evner å ta til med kritikken jeg får og korrigere det deretter. Det er mye å glede seg til.   Samtidig har jeg hoppet ut i det og selv blitt testleser. Jeg hadde ingen erfaring som manus-testleser fra før av, men jeg har jobbet med tilbakemelding og i arbeidsgrupper i forbindelse med antologier, så jeg tok en Pippi. "Dette har jeg ikke gjort før, så det klarer jeg sikkert".   Andre har kommet med fabelaktige tips om testlesing før meg, Camilla skal ha æren for denne fine listen med tips. Hatten av og æres den som æres skal.   I tillegg vil jeg nevne noen av tingene jeg ser etter i en (ganske ferdig) tekst: Flyt; hvis du sliter med å forstå teksten og må lese den flere ganger, gjør en merknad ved den setningen. Da kan den antagelig gjøres bedre. Gjentagelser; det kan være fort gjort i en skriveprosess å henge seg opp i ord, uttrykk eller uttrykksformer. Jeg blir for eksempel småsvett hvis jeg må lese "veldig" veldig mange ganger etter hverandre. Språket vårt er rikere enn det, så da anbefaler jeg det endret. Klisjeer; av og til, midt i en skriveprosess, ønsker man bare å påpeke at det er J*** kaldt, og så klasker man til en et par "stivfrosne hender" eller "hakkende tenner". Det er greit nok, men blir det mye av de vanlige eller forslitte ordbildene bør det jobbes mer med. Det finnes flere enn to måter å fortelle om kulde på.   Dette er fine ressurser å bruke på nettet: Språkrådet Synonymer.no   Jeg kjenner meg mer og mer beæret over å ha fått lov å være testleser, jo lenger jeg jobber med teksten jeg leser på. For det første begynner jeg å få forståelsen over hvor omfattende en bok-prosess egentlig er. Og som testleser føler jeg at jeg har en bitte bitte liten rolle i den prosessen. Det er i grunnen ganske fint.